Publisert første gang 30. september 2022 – oppdatert 2026
Dette er en tekst jeg skrev for noen år siden, men temaet er minst like aktuelt i dag. Kanskje enda mer. For selv om vi vet mer enn noen gang om plast, søppel og overforbruk, produserer vi fortsatt mer enn naturen tåler.
For meg handler dette ikke om å være perfekt. Det handler om å være litt mer bevisst. Litt mer nysgjerrig på egne valg. Og om å ta små steg i en retning som føles riktig – både for meg og for verden rundt meg.
Bevisste valg i hverdagen
Såpene fra Lykkesmia er pakket inn i en liten pappeske. Skrubbene kommer i glass som kan brukes om igjen – til det du vil. Jeg sender pakker i pappesker og bruker kun papp og papir som emballasje.
Flere av såpene mine kan brukes til både kropp og hår. Selv bruker jeg ofte Orjele, Salemannsåpa, Einersåpa eller Havmild i dusjen. Da trenger jeg bare én såpe, i stedet for flere flasker med såpe og sjampo i plast.
Dette er små valg. Men de er bevisste.
Siden 1950 har det blitt produsert mer enn åtte milliarder tonn plast (Norsk Polarinstitutt). Nesten halvparten av dette er produsert de siste ti årene, og det forventes at plastproduksjonen firedobles innen 2050. Plast har veldig lang nedbrytningstid, og derfor blir marin forsøpling ansett som et av vår tids største miljøproblemer. Hvert år havner over åtte millioner tonn plast i havet, noe som utgjør en stor trussel mot dyrelivet. Der blir den liggende – synlig og usynlig – og påvirker alt liv rundt seg.
Dyra i havet kan forveksle plast med mat, og på den måten kveles til døde. Samtidig brytes plast ned til mindre biter – mikroplast, og er enda vanskeligere å fjerne. Dette kan også dyra forveksle med mat. Mikroplasten gir en falsk metthetsfølelse og blokkerer næringsopptaket fra annen mat. I tillegg binder miljøgifter seg til plasten og oppkonsentreres i næringskjeden når dyra spiser det. Altså vil vi spise mikroplast når vi spiser fisk og mat fra havet.
Emballasjevalg med omtanke – ikke perfeksjon
Valgene jeg tar rundt emballasje i Lykkesmia er ikke tilfeldige. Papp, papir og glass er ikke perfekte løsninger, men de er ofte bedre alternativer enn engangsplast. Samtidig er jeg ærlig på at det finnes begrensninger – både praktiske og økonomiske.
Jeg lever heller ikke plastfritt hjemme. Det er nesten umulig. Men jeg prøver å bruke det vi allerede har, redusere der jeg kan, og velge løsninger som varer litt lenger.
Hva kan vi faktisk gjøre?
Kanskje handler det ikke om å gjøre alt annerledes, men om å gjøre noe annerledes.
Velge færre produkter, men bedre.
Bruke produkter til flere formål.
Gjenbruke emballasje i stedet for å kaste.
Stille spørsmål ved behovet for engangsløsninger.
Små valg, gjort over tid, betyr noe.
Hvilken verden vil vi leve i?
For meg er dette kjernen i spørsmålet. Ikke bare hvilken verden vi etterlater oss, men hvordan vi velger å leve i den nå. Med litt mer omtanke. Litt mer ro. Og litt større respekt for naturen vi er en del av.
Hvilke valg er viktige for deg i hverdagen?
Og hva kan du gjøre – uten å måtte gjøre alt perfekt?