Såpene til Lykkesmia er pakka inn i en liten pappeske. Skrubben er i et glass som det går an å bruke om igjen etterpå – til hva du vil. Jeg sender avgårde pakker i pappesker og bruker kun papp og papir til det. «Fyllet» i eskene til sauesåpa er resirkulert restepapir, ser litt ut som sauen ligger i høyet. Flere av såpene mine kan brukes til både kropp og hår. Jeg bruker Orjele, Salemannsåpa, Einersåpa eller Havmild i dusjen, da kan jeg bruke ei såpe til alt og trenger ikke å kjøpe såper og shampoer i plastflasker. Såklart bruker vi noe hjemme av ting som genererer plastsøppel, men jeg prøver å være litt bevisst og bruke det jeg og vi kan som kan være med på å redusere forbruket.
Siden 1950 har det blitt produsert mer enn åtte milliarder tonn plast (Norsk Polarinstitutt). Nesten halvparten av dette er produsert de siste ti årene, og det forventes at plastproduksjonen firedobles innen 2050. Plast har veldig lang nedbrytningstid, og derfor blir marin forsøpling ansett som et av vår tids største miljøproblemer. Hvert år havner over åtte millioner tonn plast i havet, noe som utgjør en stor trussel mot dyrelivet.
Dyra i havet kan forveksle plast med mat, og på den måten kveles til døde. Samtidig brytes plast ned til mindre biter – mikroplast, og er enda vanskeligere å fjerne. Dette kan også dyra forveksle med mat. Mikroplasten gir en falsk metthetsfølelse og blokkerer næringsopptaket fra annen mat. I tillegg binder miljøgifter seg til plasten og oppkonsentreres i næringskjeden når dyra spiser det. Altså vil vi spise mikroplast når vi spiser fisk og mat fra havet.